Akevittfestivalutstilling

Kari Oline Øverseth

Ansgar Ole Olsen

Jord. Jern. Varme. Vann.

Dette er de fire stikkordene kunstnerne Kari Oline Øverseth og Ansgar Ole Olsen kretser rundt når vi
samtaler om den kommende utstillingen i Kauffeldtgården. Begge kunstnere er hjemmehørende på
Toten, begge arbeider med råstoffer som finnes i jorda, og begge tar i bruk sterk hete når
materialene forvandles til kunst. Og vann må til i disse prosessene.
Kari Oline er keramiker og forstår seg på brenning av leire. Ansgar Ole er metall-kunstner og forstår
seg på smiing av jern. Både pottemakeri og smedekunst er eldgamle håndverk. Dagens industrielle
stålproduksjon og moderne fremstilling av porselen og keramikk styres av avansert teknologi. Verken
Kari Oline eller Ole Ansgar arbeider på denne måten. De fordyper seg i arbeidsprosessene og søker
stadig grundigere innsikt. Underveis i arbeidene kan idéene utvikles og føre til andre resultater enn
først tenkt. Begge snakker dypt engasjert om dynamiske prosesser i møter med elementer som jord
og ild, vann og stål. Kari Oline snakker om jernmengder og fargenyanser i glasurer. Ansgar Ole om
hvordan stålet utvider seg ved oppvarming og krymper mer enn utvidelsen når det kjøles ned igjen.
Det er hårfine forskjeller mellom en mislykket og en vellykket krumming i stålet, eller en glasur som
sprekker og en form som brister - fordi nedkjølingen ikke gjøres perfekt.
De to arbeider hver for seg, men forteller at de utfyller hverandre gjennom gode innspill og til tider
hard kritikk: «Konstruktiv kritikk kan være sårt, men er viktig». «Man må ta vare på feilen. Feil kan
brukes til noe, kan kanskje bli viktig, kanskje bli starten på en ny retning.» «Jeg vet hvordan jeg kan
gjøre det lett for meg, men det vil jeg ikke. Jeg vil ha motstand i det jeg gjør.» «Det dreier seg om å
gjøre noe som er unikt.» «Vi er påvirket av hverandres formspråk.» «Formen er det viktige, ikke
ordene og fortellingene.»
Selv om ord betyr mindre, er det uttrykket AQVA VITA – altså akevitt eller LIVETS VANN – som ble
inspirasjonen til tittel på utstillingen. De to er som kjent årets festivalkunstnere under
Akevittfestivalen i Gjøvik. Assosiasjonsrekken AQUA TERRA FERRO CALIDI ble resultatet. Vann, jord i
form av leire eller jernmalm og sterk varme betegner sentrale elementer i begge kunstneres arbeid.
De latinske ordene klinger godt, og leder tanken til eldgamle håndverks- og kunnskapstradisjoner.
Begge kunstnere kan da også vise til imponerende meritter innen sine fagområder. Kari Oline er
professor innen fagfeltet keramisk kunst. Ansgar Ole startet med fagbrev som platearbeider og
mestrer sveising av skipsskrog. De har holdt på i tår etter tiår, og ingen av dem omtaler seg som
ferdig utlært.
Kunstverkene som skal stilles ut i oktober, står fortsatt i verkstedene, som stadier i pågående
utforskningsprosjekter. Mye står ennå i Kari Olines keramikkovn. Jeg trigges av det vanskelige, sier
hun. Hun vil gjøre det som nesten ikke går bra og kanskje klapper sammen i brenningen. Ansgar Ole
sier at han er glad i rust. Når vann får jern til å ruste, er det en naturlig prosess, som ikke så lett kan
styres. Særlig ikke når gjenbruksmaterialer inngår i metallkunsten. Ansgar Ole forteller at kontrasten
mellom nytt stål og rustent stål er viktig, og at gamle og brukte gjenstander av jern kan gi
assosiasjoner hos betrakteren. Noen vil kjenne igjen en gammel bensintank, andre ikke.
 

Kauffeldtgården, Kauffeldtsplass 1, 2015 Gjøvik

  • Facebook Clean
  • Hvit Instagram Ikon